Garasjetrening 01.12.09

De som var med: Monica, Maria, Gro (m/Fenja).

Vi var alle veldige enige om at vi er såå heldige som får love til å trene inne i en oppvarmet garasje – det har blitt for lite agilitytrening den siste tiden – sofaen frister litt for mye på denne tiden av året. 

I går hadde jeg med en gammel jernkjele, og den var veldig mye stødigere enn vaskebøtta. Xena skjønte fort at forlabbene skulle opp på kjelen, men å få henne til å bevege seg sidelengs, var vanskeligere – jeg startet med denne øvelsen, og det var kanskje litt dumt – for Xena er så ivrig når hun kommer på trening at hun greier ikke å konsentrere seg ordentlig. Bør nok begynne med noe annet som gjør at hun får ut litt energi først. Etter en liten pause, fortsatte vi med å trene 2 av/2 på – jeg hadde med en plankebit som fungerte bra som felttrening. Skråstilte den etterhvert opp mot jernkjelen.  Vi trente også “GÅ”-kommando – dette gikk ganske bra.

Litt miljøtrening ble det også tid til – alle hundene var ute (i bånd), og jeg gikk mellom dem med Xena – ikke noe problem.  Men det har egentlig heller aldri vært noe stort problem på trening – da godtar Xena alle hunder, fordi hun har så veldig fokus mot meg (eller rettere sagt: godbitene

Tiden gikk så altfor fort – det var så mye mer jeg skulle ha trent på, og Xena var sååå ivrig.  Derfor  fortsatte jeg å trene når vi kom hjem også, med å få henne til å hoppe over beinet mitt – det kan være greit å få trent inn noen oppvarmingsøvelser før stevner.  Jeg kan i det hele tatt blir mye flinkere til trene mer hjemme, f.eks. hoppe over beinet, krype under beinet, hoppe gjennom armene, åttetall rundt beina mine, slalåm mens jeg går, targettrening, “FREM”-kommando mot en godbitskål etc.

Garasjetrening 24.11.09

De som var med: Monica, Gro, Kari O., Maria og Elin

Kjempeartig å være i garasjen igjen for å trene tricks. Xena var i “hundre” – satte frem kurven og vips, så var hun oppi kurven  - dette husket hun fra forrige gang – vi har ikke vært der siden april og heller ikke trent på dette - og så moro som det var både for henne og meg!!! 

Vi startet med å ta ut alle hundene samtidig for å trene innkalling med forstyrrelser (de andre hundene) – Xena enset ikke de andre hundene som satt på hver side mellom henne og meg – super miljøtrening!!!

I og med at Xena er såpass “vinglete” i bakbeina, bestemte jeg meg for å trene på øvelser som kan styrke muskelaturen hennes.  Vaskebøtta kom endelig til nytte – og Xena skjønte veldig fort ved hjelp av klikker og godbiter at hun skulle stå med fremlabbene på bøtta.  Etterhvert skal jeg lære henne å gå rundt bøtta ved å bevege bakbeina. Må nok bare bytte ut vaskebøtta med noe som er litt stødigere – Xena ble så ivrig at bøtta veltet noen ganger.

Jeg hadde med skateboard, og det var også kjempegøy, men det skal vi trene mer på. Nå ble hun bare stående på det med alle fire labbene uten å bevege seg – hun må lære å skate!!!  Tera til Elin har en helt suveren teknikk – hun kan skate!!!

Kari hadde med “vinglebrett” (husker aldri hva det heter) – og det var tydelig at Xena hadde gode assosiasjoner til dette brettet, for hun skulle stadig bort på det. Trente  2 av og 2 på på brettet.

I det hele tatt en kjempemorsom kveld som ga masse inspirasjon til videre trening.

Noen tanker

I bilen hjem etter kurset i Askim i går, satt jeg og tenkte litt på hvordan Xena oppførte seg i forhold til de andre hundene (vi har jo ikke så store problemer med bjeffing, men jeg meldte oss på likevel fordi  jeg syntes det var nyttig miljøtrening for Xena).

 Jeg har siden jeg fikk Xena, sett at hun har problemer i møte med andre hunder. Det blir mye knurring/bjeffing/utfall mot nesten alle hunder vi møter når vi går tur i nabolaget . Jeg har begynt å gå med godbiter i lommen, og får kontakt med henne i det vi går forbi en annen hund, slik at jeg unngår at hundene får hilse på hverandre.  Jeg har så lyst til å la henne hilse på andre hunder, men hun er så uforutsigbar – det kan lenge se ut som det skal gå bra, men plutselig så kan hun gjøre utfall mot den andre hunden  likevel.

På trening går det derimot bra nå – hun er kjempeglad for å komme til Skui, sannsynligvis fordi både stedet, hundene og menneskene er kjent.

 Også i går svinset hun rundt, hilste på alle (noen av hundene var faktisk ganske ukjente for henne), og hun var den harmoniske, glade hunden som hun alltid er hjemme – det var så godt å se.  Timo fikk seg riktignok en liten irettesettelse, men det var ikke noe problem – han var litt for masete og nærgående rett og slett, og Xena knurret bittelitte mot han. Tror ikke han brydde seg stort om det, akkurat – som den harmoniske karen han er!!

Xena trenger tydeligvis litt tid til å bli kjent – hun trenger at situasjonen har roet seg før hun tar kontakt. I går var vi blant de som kan sist til stedet, slik at de andre hundene hadde hilst og noen hadde vært på tur – hele situasjonen var under kontroll og alle virket veldig rolige når vi kom. Noen mennesker og noen hunder kjente hun fra før, og det var trygt.

Når vi møter nabolagets hunder, blir situasjonen for brå og for ukontrollert, og mange hunder “buser” mot henne og skal hilse. Xena er en hund som trenger tid og ro for å bli kjent med andre hunder – hun er ikke typen hund som bare løper bort til andre hunder og sier “hei – skal vi bli kjent”?   Jeg har hatt en teori om at hun ikke liker tisper, store hunder, mørke hunder, men nå tror jeg faktisk ikke det spiller noen rolle – det er situasjonen som avgjør hvorvidt møtet med fremmede hunder går bra. Jo roligere den andre hunden er, jo bedre går det – noen hunder er jo fødte “gentlemen”, og de er det helt TOPPERS å møte.

Jeg innser at det ikke er så lett å gjøre ting annerledes enn jeg allerede gjør på turene våre i nabolaget – møtene med andre hunder skjer brått, og ukjente hunder kommer rett mot henne – gjerne på en smal sti i skogen – da sier hun i fra at dette blir for voldsomt for henne. Det er ingen ønskesituasjon – helst skulle jeg ønske at hun kunne hilse på alle hundene vi møter, men sånn er det dessverre ikke. 

Derfor er jeg ekstra glad når jeg ser hvor fint det kan gå, bare situasjonen er trygg nok for henne!!!

 

Askim, 21.11.09

De som møtte opp i Askim: Gro og Martine, Kari O., Nina, Elin, Gro, Ann-Cathrin, Vigdis

Etter å ha fått nyss om at bjeffing fra våre hunder høres når vi trener på Skui, var det ønske om å gjøre noen tiltak for å beholde den fine treningsplassen vår.  Derfor ble Merete Huser i Askim kontaktet. Hun var villig til å forsøke å finne årsaken til problemet ved å observere, forstå hvor skoen trykker og så komme med forslag til tiltak. Merete Huser driver med freestyle, men mente at hennes teorier ang. bjeffing lett kan overføres til situasjoner knyttet til agility. Se hjemmesiden hennes:   http://www.kreativtrening.blogspot.com/

Merete’s teori er at hunder bjeffer p.g.a. stress, frustrasjon og usikkerhet, ofte grunnet for høye krav fra eier. Bjeffing er også knyttet til eiers oppførsel i situasjonen. Hennes erfaring er at hunder som får lære grunnferdigheter mens de er rolige og behersket, slik at øvelsene blir flytende og bombesikre før tempo kjøres opp, sjelden bjeffer.  Hennes hunder får jobbe med ett og ett moment til hvert moment sitter.  Deretter får de gjøre 2 og 2 momenter som baklengskjedes. Hundene går da fra ukjent til kjent, og de vet at de får belønning. Dette bygger utholdenhet, og man får ikke frustrasjonsbjeff så lenge man baklengskjeder. Hvis hele banen/programmet består av 20 øvelser, kan man i prinsippet baklengskjede hele, med 10-20 minikjeder.  Ha fokus på stabile 4-5 øvelsesenheter og få skikkelig flyt på disse. Og så lenge man baklengskjeder konsekvent, tror ikke hun at man får bjeffing.

Hun mener at de hundene som har blitt presset frem mht. å lære grunnferdighetene og fullt tempo fra starten av, garantert vil bjeffe og stresse. Så lenge hunden bjeffer når den løper agility, så vil dette øke sannsynligheten for at den vil fortsette å bjeffe neste gang og neste gang.  Derfor kan man si at bjeffingen vil fortsette så lenge eier lar hunden fortsette. Hvis hunden i stedet får 500 repetisjoner på riktig utførelse UTEN bjeffing, vil sannsynligvis også de neste 500 repetisjonene foregå uten bjeffing, selv om tempoet øker.

Det er viktig at vi roser/belønner den atferden vi vil ha mer av, nemlig at hunden er stille. Merete mente at vi ved å kjefte på hunden når den bjeffer, bare vil forsterke uønsket atferd (bjeffingen). Vi må prøve å kontrollere situasjoner mest mulig for å unngå at bjeffingen i det hele tatt starter (f.eks. ikke la hunden se på at andre hunder trener hvis dette utløser bjeffingen – flytt heller bilen).

Hun påpekte også hvor viktig det er at vi hjelper og oppmuntrer hverandre – det er en tålmodighetsprøve å få hunder til å stoppe å bjeffe!!!

 

 

 

 

Mye bedre!

Xena er mye bedre i dag – kan nå stå og gå på beinet, men løper på 3 bein fremdeles (hun har ikke tid til å halte, så det virker som hun bare lar være å bruke beinet som ikke funker så godt - hun har en helt utrolig teknikk på det der)  - har stor tro på at dette går seg helt greit til.  Tar nok likevel en ukes treningspause, slik at beinet får stabilisert seg skikkelig og fortsetter med Rimadyl et par dager til.

Halt, igjen

Kom hjem fra jobb i går, og Xena haltet igjen rundt på 3 bein og var ikke seg selv i det hele tatt – tror hun syntes fryktelig synd på seg selv.  Hun glemte riktignok å være så sørgelig når det var mat eller godbit på gang (for det får man jo når man ikke er frisk, kan skjønne), så litt skuespiller bor det nok i henne. 

Ga henne Rimadyl og skal se det an et par dager før jeg eventuelt kontakter veterinær. Dette har skjedd 2 ganger før i den tiden vi har hatt henne, og da har det bedret seg ganske fort.  Men det er tydelig at det er en svakhet i det venstre bakbeinet hennes, så jeg må nok uansett kontakte veterinær etterhvert for å få sjekket venste bakbein skikkelig.

Så nå blir det nok dessverre pause i treningen en stund fremover.

AG-trening ridehall Dikemark 08.11.09

Veeeeldig mange på trening – tror vi var totalt ca. 15 personer og noen med 2 hunder så ble det myye venting og lite trening. Men det var lenge siden forrige trening, så det var godt å få trent litt igjen. Asker hundeklubb er veldig stukturert når det gjelder hvor lang tid hver enkelt ekvipasje får trene, og det måtte også til i går for at vi ikke skulle holde på hele natten – vi begynte ca. kl. 19.30 og var ferdig ca. kl. 22.30.  Hver ekvipasje fikk  2 x 4 minutter å trene.  Det ble bygget 2 baner og delt av med “gjerde” mellom. 

Det var mye som var ukjent for Xena; nytt sted, nye hunder og nye mennesker, så jeg gjorde det ikke så vanskelig for henne.  Første treningsøkten var hun veldig gira på leke som belønning, slik at jeg da trente en del fremadsending og noe slalåm.  Startkommando “GÅ” fungerer supert nå. Hun står/sitter helt stille der jeg plasserer henne, men er likevel “gira” på å komme avgårde.  Det virket ikke som hun brydde seg om alt det nye rundt seg.

Andre økten var hun ikke interessert i leken som belønning, så jeg måtte frem med pølsebiter. Vi trente på layering, som vi ikke har trent på tidligere, og det gikk supert. Tydelig at Xena skjønner noen kommandoer nå, bl.a. “gjennom” og “frem”.  Jeg fikk også beveget meg ganske langt sideveis fra henne. Jeg var så heldig at jeg var sist på min gruppe, slik at Kathy bygget litt om på banen så jeg fikk avsluttet med å trene bakbytte.  Vekslet bak Xena ved et hoppehinder og bak rør i samme kombinasjon. Brukte “frem” kommando, og det ganske greit – men skal trene mer på dette!! 

Alt i alt synes jeg treningen gikk veldig bra, selv om det ble litt for mye venting.  Veldig fornøyd med at det gikk så bra med Xena i møtet med så mange ukjente hunder – mulig at turen rundt Semsvannet tidligere på dagen var nyttig.   Da belønnet jeg Xena hver gang vi møtte hunder som hun gikk greit forbi (og det var maaaange hunder vi møtte).  Og det gikk supert!!!   Til slutt virket det som hun ikke brydde seg noe særlig om alle hundene vi møtte. Så dette var også en super trening/tur!!!

Flytting til ridehall 28.10.09

De som møtte til trening før flytting: Gro, Nina, Kari H., Elin, Catrine.

Martine, Gro og Ann-Cathrin kom til flyttingen og skulle trene etter flyttingen.

Kari Hindrum bygget en bane som hadde flere utfordringer som vi absolutt trenger å trene på – fremadsending med bakbytte, ta hoppehinder fra baksiden, stige, hjul, vippe, slalåm (både høyre og venstreføring).  Fremadsendingen med bakbytte gikk ganske bra, men Xena trenger nok enda mer driv fremover for å få til et mer “smidig” bakbytte – må trene mer på dette.  Jeg krysser for tidlig og bør bli med henne lenger opp mot hoppehinderet før jeg krysser bak henne. Ellers gikk alt ganske bra, men jeg synes ikke hun hadde den farten hun hadde når vi gikk bronsemerkeprøven, og det var nok en grunn til det. 

For helt plutselig ville hun bare ikke mer, satte seg ned og virket skikkelig uvel – slikket seg om munnen. Jeg avbrøt treningen og gikk en tur med henne i stedet, men  kunne ikke se noe galt, så jeg satte henne i bilen.  Deretter avsluttet vi treningen,  fikk lesset på hengeren til Nina og kjørte opp til ridehallen. Gikk tur der også sammen med Kari H. og Disco, men kunne ikke se noe galt med Xena og heller ikke når vi kom hjem.  Jeg vet ikke helt hva som var galt, men vi startet treningen såpass tidlig som kl. 18, og jeg rakk ikke å gå tur med Xena før trening, men bare en bitteliten tur rundt klubbhuset.  Det er mulig at Xena rett og slett ikke var varm nok i kroppen før start og at hun har fått en liten strekk e.l.   Det er jo så viktig dette med oppvarming, spesielt nå som det er kaldt. Fy, fy til meg – jeg bør jo vite bedre!!  Et dekken skal hun også få – har noen et dekken de kan anbefale???

Bronsemerkeprøve Asker hundeklubb 21.10.09

JIPPI!!!!  Endelig en skikkelig opptur etter 2 disk i Tønsberg. Xena gikk et supert bronsemerkeløp – hun virkelig sitret på start og var kjempeivrig etter å komme avgårde – dette løpet skulle jeg gjerne hatt film av.  Jeg var litt spent, fordi det ble mørkt før det ble vår tur til å starte, og jeg vet av erfaring at Xena har nølt på enkelte hindre når vi har trent på Løkenes etter at det har blitt mørkt.  Men ikke i dag!!!!!  Jeg tror at det ble noe tull akkurat ved inngangen til slalåmen, men ellers et perfekt løp!!! Så nå er bronsemerket vårt. Sølvmerket har vi visst også klart (OODK i Maridalen), men jeg visste det faktisk ikke, så det får vi vente til en annen gang med å få.

AG-stevne Tønsberg 17.10.09

Kom til Melsomvik ca. 1 time før start, slik at jeg hadde god tid til å rigge meg til og gå tur med Xena – vi hadde hyggelig turfølge med Marianne og Rossi – og som alltid, var det veldig stas for Xena og møte Rossi. Hun ble også gode venner med Kompis, kooikeren til Inger Esther.  Det er i det hele tatt veldig hyggelig å komme på stevne – mange kjente!!

Startet med hoppklassene.  Banen var kjempefin (dommer var Peter Holmberg – landslagstrener for det norske AG-laget) - tilsynelatende uten altfor mange feller. Men må tydeligvis være forberedt på at uventede ting skjer – vi startet med 3 hoppehinder etter hverandre, videre inn i pølsa og deretter 3 hoppehindre etter hverandre igjen; altså en skikkelig fartsetappe, der jeg følte at det bare var å løpe på. Etter 2. hoppehinder skjener Xena ut mot høyre, krysser foran meg og tar LENGDEN fra baksiden. Jeg tror jeg bare ble stående og måpe, for jeg skjønner virkelig ikke hvorfor hun valgte å gjøre det!!  Men jeg fullførte likevel banen slik jeg hadde briefet og resten av banen gikk greit.  Et sted hadde det vært veldig nyttig å ha bakbytte inne, fordi det ble litt knot ved utgangen av et rør. Nå skal jeg ikke melde på til flere stevner før bakbytter sitter godt!!!

Det ble en disk i AG også og her glemte jeg rett og slett banen et øyeblikk. Jeg tror jeg ble så glad når Xena tok en flott høyreslalåm (jeg var veldig usikker under briefingen på om jeg skulle våge en høyreslalåm, som vi har knota så mye med, eller om jeg skulle safe og ta venstreslalåm, men Marianne overbeviste meg) at jeg glemte at det var vippa vi skulle til etter slalåmen og ikke mønet.  Men igjen fikk jeg fullført banen slik vi hadde briefet, og det gikk greit.

Det var egentlig kjempesynd med disse diskene, spesielt den siste i AG, for banene var kjempefine og ikke veldig vanskelige, Xena hadde god fart,  var trygg, full kontakt, og  jeg følte at dette hadde vi egentlig ganske god kontroll på.

Men, men …………………….

En stor takk til Marianne for video:

http://www.youtube.com/watch?v=FOttkipLgec

http://www.youtube.com/watch?v=C-RftlyBh9Y