I bilen hjem etter kurset i Askim i går, satt jeg og tenkte litt på hvordan Xena oppførte seg i forhold til de andre hundene (vi har jo ikke så store problemer med bjeffing, men jeg meldte oss på likevel fordi jeg syntes det var nyttig miljøtrening for Xena).
Jeg har siden jeg fikk Xena, sett at hun har problemer i møte med andre hunder. Det blir mye knurring/bjeffing/utfall mot nesten alle hunder vi møter når vi går tur i nabolaget . Jeg har begynt å gå med godbiter i lommen, og får kontakt med henne i det vi går forbi en annen hund, slik at jeg unngår at hundene får hilse på hverandre. Jeg har så lyst til å la henne hilse på andre hunder, men hun er så uforutsigbar – det kan lenge se ut som det skal gå bra, men plutselig så kan hun gjøre utfall mot den andre hunden likevel.
På trening går det derimot bra nå – hun er kjempeglad for å komme til Skui, sannsynligvis fordi både stedet, hundene og menneskene er kjent.
Også i går svinset hun rundt, hilste på alle (noen av hundene var faktisk ganske ukjente for henne), og hun var den harmoniske, glade hunden som hun alltid er hjemme – det var så godt å se. Timo fikk seg riktignok en liten irettesettelse, men det var ikke noe problem – han var litt for masete og nærgående rett og slett, og Xena knurret bittelitte mot han. Tror ikke han brydde seg stort om det, akkurat – som den harmoniske karen han er!!
Xena trenger tydeligvis litt tid til å bli kjent – hun trenger at situasjonen har roet seg før hun tar kontakt. I går var vi blant de som kan sist til stedet, slik at de andre hundene hadde hilst og noen hadde vært på tur – hele situasjonen var under kontroll og alle virket veldig rolige når vi kom. Noen mennesker og noen hunder kjente hun fra før, og det var trygt.
Når vi møter nabolagets hunder, blir situasjonen for brå og for ukontrollert, og mange hunder «buser» mot henne og skal hilse. Xena er en hund som trenger tid og ro for å bli kjent med andre hunder – hun er ikke typen hund som bare løper bort til andre hunder og sier «hei – skal vi bli kjent»? Jeg har hatt en teori om at hun ikke liker tisper, store hunder, mørke hunder, men nå tror jeg faktisk ikke det spiller noen rolle – det er situasjonen som avgjør hvorvidt møtet med fremmede hunder går bra. Jo roligere den andre hunden er, jo bedre går det – noen hunder er jo fødte «gentlemen», og de er det helt TOPPERS å møte.
Jeg innser at det ikke er så lett å gjøre ting annerledes enn jeg allerede gjør på turene våre i nabolaget – møtene med andre hunder skjer brått, og ukjente hunder kommer rett mot henne – gjerne på en smal sti i skogen – da sier hun i fra at dette blir for voldsomt for henne. Det er ingen ønskesituasjon – helst skulle jeg ønske at hun kunne hilse på alle hundene vi møter, men sånn er det dessverre ikke.
Derfor er jeg ekstra glad når jeg ser hvor fint det kan gå, bare situasjonen er trygg nok for henne!!!

Read Full Post »