Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for 22. november 2009

Noen tanker

I bilen hjem etter kurset i Askim i går, satt jeg og tenkte litt på hvordan Xena oppførte seg i forhold til de andre hundene (vi har jo ikke så store problemer med bjeffing, men jeg meldte oss på likevel fordi  jeg syntes det var nyttig miljøtrening for Xena).

 Jeg har siden jeg fikk Xena, sett at hun har problemer i møte med andre hunder. Det blir mye knurring/bjeffing/utfall mot nesten alle hunder vi møter når vi går tur i nabolaget . Jeg har begynt å gå med godbiter i lommen, og får kontakt med henne i det vi går forbi en annen hund, slik at jeg unngår at hundene får hilse på hverandre.  Jeg har så lyst til å la henne hilse på andre hunder, men hun er så uforutsigbar – det kan lenge se ut som det skal gå bra, men plutselig så kan hun gjøre utfall mot den andre hunden  likevel.

På trening går det derimot bra nå – hun er kjempeglad for å komme til Skui, sannsynligvis fordi både stedet, hundene og menneskene er kjent.

 Også i går svinset hun rundt, hilste på alle (noen av hundene var faktisk ganske ukjente for henne), og hun var den harmoniske, glade hunden som hun alltid er hjemme – det var så godt å se.  Timo fikk seg riktignok en liten irettesettelse, men det var ikke noe problem – han var litt for masete og nærgående rett og slett, og Xena knurret bittelitte mot han. Tror ikke han brydde seg stort om det, akkurat – som den harmoniske karen han er!!

Xena trenger tydeligvis litt tid til å bli kjent – hun trenger at situasjonen har roet seg før hun tar kontakt. I går var vi blant de som kan sist til stedet, slik at de andre hundene hadde hilst og noen hadde vært på tur – hele situasjonen var under kontroll og alle virket veldig rolige når vi kom. Noen mennesker og noen hunder kjente hun fra før, og det var trygt.

Når vi møter nabolagets hunder, blir situasjonen for brå og for ukontrollert, og mange hunder «buser» mot henne og skal hilse. Xena er en hund som trenger tid og ro for å bli kjent med andre hunder – hun er ikke typen hund som bare løper bort til andre hunder og sier «hei – skal vi bli kjent»?   Jeg har hatt en teori om at hun ikke liker tisper, store hunder, mørke hunder, men nå tror jeg faktisk ikke det spiller noen rolle – det er situasjonen som avgjør hvorvidt møtet med fremmede hunder går bra. Jo roligere den andre hunden er, jo bedre går det – noen hunder er jo fødte «gentlemen», og de er det helt TOPPERS å møte.

Jeg innser at det ikke er så lett å gjøre ting annerledes enn jeg allerede gjør på turene våre i nabolaget – møtene med andre hunder skjer brått, og ukjente hunder kommer rett mot henne – gjerne på en smal sti i skogen – da sier hun i fra at dette blir for voldsomt for henne. Det er ingen ønskesituasjon – helst skulle jeg ønske at hun kunne hilse på alle hundene vi møter, men sånn er det dessverre ikke. 

Derfor er jeg ekstra glad når jeg ser hvor fint det kan gå, bare situasjonen er trygg nok for henne!!!

 

Read Full Post »

Askim, 21.11.09

De som møtte opp i Askim: Gro og Martine, Kari O., Nina, Elin, Gro, Ann-Cathrin, Vigdis

Etter å ha fått nyss om at bjeffing fra våre hunder høres når vi trener på Skui, var det ønske om å gjøre noen tiltak for å beholde den fine treningsplassen vår.  Derfor ble Merete Huser i Askim kontaktet. Hun var villig til å forsøke å finne årsaken til problemet ved å observere, forstå hvor skoen trykker og så komme med forslag til tiltak. Merete Huser driver med freestyle, men mente at hennes teorier ang. bjeffing lett kan overføres til situasjoner knyttet til agility. Se hjemmesiden hennes:   http://www.kreativtrening.blogspot.com/

Merete’s teori er at hunder bjeffer p.g.a. stress, frustrasjon og usikkerhet, ofte grunnet for høye krav fra eier. Bjeffing er også knyttet til eiers oppførsel i situasjonen. Hennes erfaring er at hunder som får lære grunnferdigheter mens de er rolige og behersket, slik at øvelsene blir flytende og bombesikre før tempo kjøres opp, sjelden bjeffer.  Hennes hunder får jobbe med ett og ett moment til hvert moment sitter.  Deretter får de gjøre 2 og 2 momenter som baklengskjedes. Hundene går da fra ukjent til kjent, og de vet at de får belønning. Dette bygger utholdenhet, og man får ikke frustrasjonsbjeff så lenge man baklengskjeder. Hvis hele banen/programmet består av 20 øvelser, kan man i prinsippet baklengskjede hele, med 10-20 minikjeder.  Ha fokus på stabile 4-5 øvelsesenheter og få skikkelig flyt på disse. Og så lenge man baklengskjeder konsekvent, tror ikke hun at man får bjeffing.

Hun mener at de hundene som har blitt presset frem mht. å lære grunnferdighetene og fullt tempo fra starten av, garantert vil bjeffe og stresse. Så lenge hunden bjeffer når den løper agility, så vil dette øke sannsynligheten for at den vil fortsette å bjeffe neste gang og neste gang.  Derfor kan man si at bjeffingen vil fortsette så lenge eier lar hunden fortsette. Hvis hunden i stedet får 500 repetisjoner på riktig utførelse UTEN bjeffing, vil sannsynligvis også de neste 500 repetisjonene foregå uten bjeffing, selv om tempoet øker.

Det er viktig at vi roser/belønner den atferden vi vil ha mer av, nemlig at hunden er stille. Merete mente at vi ved å kjefte på hunden når den bjeffer, bare vil forsterke uønsket atferd (bjeffingen). Vi må prøve å kontrollere situasjoner mest mulig for å unngå at bjeffingen i det hele tatt starter (f.eks. ikke la hunden se på at andre hunder trener hvis dette utløser bjeffingen – flytt heller bilen).

Hun påpekte også hvor viktig det er at vi hjelper og oppmuntrer hverandre – det er en tålmodighetsprøve å få hunder til å stoppe å bjeffe!!!

 

 

 

 

Read Full Post »