Og vi startet også neste stevne veldig dårlig – Xena var fremdeles ikke “på nett” og første øvelsen – “krysse foran” - var skikkelig “rufsete”, men utrolig nok fikk vi ikke trekk på denne øvelsen. Det viser hvor viktig det er å bare fortsette selv om man er ganske sikker på at man har disket.  I tillegg fortsatte  Xena med snusingen sin, men jeg greide å få henne med meg ved å være veldig blid og rose henne masse. Veldig spent når vi kom til kjeglen – og HURRA – hun gikk greit frem til kjeglen og resten av øvelsene gikk greit – 2. plass med 198 poeng og napp nr. 2 i Eliteklassen. Kun et napp igjen til championatet

Et voldsomt snøvær ventet oss når vi kom ut av drivhuset, og vi måtte vente på brøytebil for å ha sjans på å komme opp den bratte bakken fra parkeringsplassen.  Og det var en utfordring å kjøre hjem i snøkaoset – det gikk i 50-60 km/t på motorveien!  Jeg var veldig glad når jeg kunne parkere bilen i garasjen hjemme uten uhell av noe slag!!

En stor takk igjen til Hanne som tok MASSE bilder fra stevnene.

Xena kan tigge til venstre ……………………..

………… og Xena kan tigge til høyre

Vi løper til mål etter siste øvelse i stevne 2.

Fra øvelsen “3 skritt bakover”

Første øvelsen i første stevnet var slalåm, og Xena tok en super slalåm.  Flott start   Øvelsen etter var fremadsending til kjegle – en øvelse vi har hatt lite problemer med, og som satt godt også på Morokulien. Men ikke nå, nei - Xena hadde plutselig helt glemt hva en kjegle var, enda den sto helt for seg selv, og det var faktisk ikke mulig (trodde jeg) å IKKE se den Kommaderte henne flere ganger frem mot kjeglen, men det var ikke mulig å få henne til å gå frem til den – hun virret rundt og var til og med utenfor ringen, tydelig på let etter noe helt annet enn kjeglen. I ettertid har jeg lurt på om hun faktisk trodde at hun var på en AG-bane og lette etter et hinder hun kunne ta, i og med at dette var øvelsen etter slalåmen. Who knows??? Super irriterende ihvertfall, i og med at resten av løpet gikk bortimot perfekt, og vi hadde greid et napp til i Eliteklassen.

På stevne nr. 2 merket jeg fort at jeg ikke hadde henne ordentlig med meg – hun startet med å snuse rundt på banen (kanskje for å dempe meg??), og på øvelsen sitt, stå, dekk ble rekkefølgen feil, og vi disket også dette løpet. 

Snille Hanne  tok bilder av alle ekvipasjene:

“Sta under marsj” – gikk fint

Slalåmen gikk perfekt på begge stevnene

På stevne 2 husket hun hva en kjegle var

Og søsteren til Aina tok video:
http://www.youtube.com/user/AinaRonningen#p/a/u/0/kKF_6tJ_jPE

De som var med: Anne-Kristi, Anne-Kristin, Ylva og Aina

Xena var i hundre; tydelig at garasjen er et sted hun forbinder med fart og moro. Og det resulterte i mange “lurvete” utførte øvelser – øvelser som hun bare dagen før utførte nesten perfekt.  Hun var rett og slett overivrig, men hun fikk roet seg litt etterhvert. Aina er så flink til å observere; hun så at jeg mer oppgitt jeg ble, jo mer overivrig og hesblesende ble Xena; jeg måtte rett og slett roe meg selv og oppmuntre Xena for at hun skulle greie å roe seg

Det vi må trene på før helgens stevne er fremadsending til kjegle; det har vi ikke trent så mye på siste tiden. Hun løp stadig frem til skiltholderen (som riktignok kan minne om en kjegle) .

Jeg må også få bort de skrittene hun tar mot meg når hun skal fra dekk til sitt i øvelsen “dekk under marsj, gå i fra ………”. Fikk tips av Aina om å dekke henne foran en liten plankebit, og det fungerte mye bedre

Jeg tror nok vi kan se langt etter et championat til helgen, selv om vi i teorien har mulighet til å greie det – jeg skal være veldig fornøyd hvis vi får opprykk nr. 2 i Eliteklassen.

Det var mange flinke agilityekvipasjer fra Skuigjengen. Ylva og jeg skulle vise rallylydighet, og vi bygget en enkel rallylydighetsbane og viste hvordan den skulle gås. I tillegg fikk vi fortalt litt om rallylydighet og regelverket rundt denne hundesporten.

Og jeg har vel aldri vært mer imponert og stolt over Xena enn jeg var denne kvelden. Det var veldig mye stress; mange mennesker og hunder rundt ringen, vi måtte bygge banen fort etter at agilitygjengen var ferdig, jeg ble intervjuet og plutselig fikk jeg beskjed om jeg skulle starte. Da var Xena i bilen! Men jeg hentet henne fort, fikk noen vaffelbiter av Gro, og Xena gikk kjempebra, til tross for at hun nesten ble kastet ut av bilen og rett ut på banen. ”Gullet” til mamma

Catrine viste freestyle og Aina avsluttet kvelden med tricks – veldig bra

Artig å få være med på noe helt nytt og se at Xena taklet denne uvante situasjonen og alt stresset så bra

Vi fikk frisket opp noe av brukshundkunnskapene våre. Vi gikk et sporkurs i fjor i regi av Asker hundeklubb, men har fått gått altfor lite spor etter det.  Denne lørdagen fikk vi fikk gått et spor og gjennomført et feltsøk (skal finne gjemt gjenstand).  Det var ikke perfekt, men jeg var likevel fornøyd.  Xena gikk tidsvis ganske greit i sporet som Solveig hadde lagt opp (1 time gammelt spor).  Sporet var 50 skritt – vinkel – 50 skritt – vinkel – 50 skritt og i enden av sporet hadde jeg lagt en godbit og en av lekene hennes. Vi merket sporet underveis fordi det er artig å se hvordan hunden jobber ifht.  sporet som er lagt.  Jeg tror at hvis vi bare får trent litt mer, så vil Xena fort forstå hva det dreier seg om.  Feltsøk er nok en større utfordring fordi Xena ikke har så stor motivasjon ifht. til gjenstander/leker etc.   Men igjen; det gjelder å få trent på dette også

Så utfordringen ligger i å gå noen spor nå, mens motivasjonen er på topp.  Aina var en veldig dyktig og inspirerende instruktør

Noen bilder fra kurset:

Vår dyktige instruktør, Aina

Xena’s nydelige søster, Winnie

Hva er det du vil at jeg skal gjøre, da, mamma?
Fra feltsøket

Det blir en del venting

Kari med Timmo klar for feltsøk

Fantastisk hyggelig miljø i rallygjengen og veldig hyggelig å bo sammen med Aina/Jippi og Ylva/Bruno. Selv om det var trangt om plassen, så gikk det veldig fint    En flott helg, selv om været kunne vært bedre på søndag.

Så nå skal fremtidig fokus være på å perfeksjonere øvelsene i Eliteklassen. Kun belønne det som blir helt riktig; raske dekker og sitter,  avstandskommando, kunne stole på at hun blir liggende/sittende i honnør og krysse foran. 

Noen bilder fra stevnene:

Her gjorde jeg en stor feil.  Jeg trodde jeg skulle være lur å  kommandere dekk, slik at skiltet kom imellom meg og Xena for å unngå at Xena skulle bevege seg mot meg ved “sitt opp” kommando, men det ble helt feil fordi Xena skjønte ikke at hun skulle reise seg opp igjen    Veldig dumt å teste ut ting for første gang under et stevne

Fremadsending til kjegle gikk superbra i alle 4 stevnene  

Slalåmen gikk også veldig greit – noe sitter igjen fra agilityen

Mamma’s jente, uansett

Vi byttet på å stå honnør og på å være dommer – artig

Jeg må jobbe mer med:
Få Xena til å rygge lenger bakover
Avstandskommando – hun beveger seg fremover når hun skal opp i sitt fra dekk
Fremadsending til kjegle – passe på å sende henne frem når hun ser på kjeglen og ikke på hånden min
Krysse foran, krysse bak

Vi fikk prøvd oss på agility igjen – kjempemorsomt.

Gavebordet – masse flotte ting. Guro vant
hovedgevinsten – tur for 2 til Norefjell

Xena i fin fart mot godbitskål

Stor konsentrasjon – slalåm mellom kjegler med skje med ball og Xena i bånd i samme hånd. Utfordrende nok i seg selv å komme i mål uten å miste ballen; men når det andre laget i tillegg kunne lokke Xena med godbiter, så hadde jeg ikke sjans 

Jippi – godbiter i sikte

Jippi – enda mer godbiter på denne siden

Tid for kos med matvraket mitt

.
På vei ned til Sandungen fra Myggheim. Mitt yndlingssted i Vestmarka.

Sandungen

2 veldig sølete kooiker-søstre: Winnie og Xena

Xena og Trixie

Tera vil hilse. Xena vil ha godbit.